bokanmeldse

Syngja – en slager om Autisme

Jeg har lest Syngja av Lars Amund Vaage utgitt på Oktober forlag. Syngja er en personlig roman som synger seg gjennom huden min, på venstre side, treffer hjerterota, hjerteskjærende er kanskje det mer eksakte, etterlengtede ordet – for dette er ei sånn bok allmennheten burde lengte til. Den er vakker og tankevekkende, naken og åpen, om å leva med ei datter med autisme.

Autismen hindrer barnet G, som blir 34 år i boka, i å kunne lese. Det er historien en pappa skriver til barnet som ikke kan lese, snakke eller forstå gjennom ordene. Det er ei bok til en som ikke skal lese den, bare kjenne den med kroppen.

Dette er en bok jeg ville vært stolt over at faren min skrev, hvis jeg var barnet og lå på institusjon. Da ville jeg hatt boka under hodeputa og sagt: «Pappa, pappa. Synge, synge.» Og så ville jeg sovne, dette barnet som er så rastløst og stadig på vei opp eller ned. Vaage har et eget lys og en letthet i språket, selv der han skriver om det mørke og tunge.

Romanen er eit forsøk på å skrive datteras historie, og handlar om hvor vanskelig det er å utlevere en man elsker, men òg hvor viktig det er å forstå ei som ikke lar seg forstå (slik vi er vant til at mennesker forklarer seg og ber om det de trenger, krever og tar plass). G får en plass i hjertet mitt. Hva er mennesket med autisme om vi ikke våger vedkjenne oss eller erkjenne det? tenker jeg og trykker boka inntil brystet.

Boka vant Bragerprisen i 2012 og var samme år nominert til Kritikerprisen. God lesning! (Jeg er åpen for kritikk og debatt).

Syngja

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s