Stressmestring

Mange med Asperger syndrom, føler seg stresset oftere enn andre (kilde: Asperger syndrom Informasjon for ungdom og voksne, Torill Fjæran-Granum). Det kan virke som om det skal mindre til før de blir stresset enn nevrotypikere (personer uten autisme eller Asperger syndrom). Jeg har mange ganger merket at jeg bekymrer meg og stresser meg opp, mens andre – som broren min – tar det helt med ro.

Det kan virke som om det skal mindre til før jeg blir stresset enn nevrotypikere

Tålegrensen ligger på en måte litt lavere hos meg, for hva som kan skje uforutsett uten at jeg blir stresset. Likevel må jeg som alle andre forsøke å tåle, og mestre. Det kaller jeg stressmestring. Ting jeg gjør for å mestre er å kartlegge alternativene jeg har når jeg står i en vanskelig, stressende situasjon. Det kan hjelpe å ha en plan a og en plan b, og kanskje en «rømningsvei» fra situasjonen hvis jeg trenger å trekke meg ut litt.

Stressmestring er ting jeg gjør for å mestre er å kartlegge alternativene jeg har når jeg står i en vanskelig, stressende situasjon.

Problemet med å stresse, er at alt blir veldig utrygt og jeg kjenner meg utilpass og har manglende kontroll over mitt eget temperament og uttalelser. Jeg kan lett «velte». For å unngå det, jobber jeg med å ta det med ro. Det er vel ikke så farlig, sier jeg til meg selv. Også forsøker jeg å holde fokus. Det som er konkret er ofte en god hjelp i en uforutsigbar situasjon. Det kan hjelpe at jeg er trygg på de jeg omgås i situasjonen.

Jeg kan lett «velte.»

Hvis det hele blir for mye for meg, kan det hjelpe å sette seg ned på bakken eller gulvet og vugge meg frem og tilbake til jeg har hentet meg inn igjen, evt. høre musikk høyt i headset hvis jeg er hjemme. Kanskje bure meg inne, før vingene setter meg fri.