Noen ganger, trenger man advokat. Jeg er i en slik situasjon. Jussen er et bord dekket for advokater. Jeg serverer, hun tygger på noe. Får det til å bli til mening, og prøver finne ut av om alt går rett for seg. Om jeg skal få lov å leve litt mer på mine premisser. Hun tar saken min, og den behandles -KANSKJE- med respekt av alle instanser. En åpen mulighet. En sjanse. Et smutthull. Jeg vet ikke. Hva jeg kan forvente. Jeg vet bare at hun har satt seg inn i saken min og at vi møtes i dag, for at jeg skal få vurdert, dette jeg står oppi. Og har stått oppi så lenge.
aspergerinformator.com 