Ekko av eventyr

Jeg har lest Vi spring ikkje slik vi sprang av Gjertrud Langva (Samlaget 2018, lesereks.). Hun har laget et univers der en søster og en bror blir forlatt i et hus i skogen. Det handler om hvordan de leter etter mor og far, mens de prøver å overleve og gjøre tingene mor og far gjorde.

Boka ligner og har etterklang av både fabel og eventyr. Hva er fantasi hos barna, hva skjer på ekte, dette skillet blir tidvis visket ut til en nydelig roman. Jeg storkoste meg og var spent og nysgjerrig. Jeg leste alle forklaringene på hvor mor og far er, og kjente igjen barnas evne til å forestille seg, slik barn trenger å gjøre når de mangler trygghet. De skaper den, som et kosedyr under dyna.

Romanen er skrevet på nynorsk, som kler historien godt. Jeg får litt følelsen å være litt lenger borte fra for eksempel Oslo når det er skrevet i denne formen, og bokas handling er ved en skog litt langt unna folk, på bygda, i skogen. Barna klarer en dag å ta seg frem til en gård, for å skaffe kjøtt, og det er tydelig at det ligger avsides huset de holder til i.

Universet er krydret med gjentakelse, språklige bilder og løpende dialog. Denne boka var spennende og god å lese på en gang. Hvordan det ender, vet jeg likevel ikke. Det henger litt i løse lufta der historien gjentar seg på nytt. Som med andre eventyr, kan den leses om og om igjen. Hvis jeg skal trille terning, vil jeg lande den høyt. Det blir en femmer fra meg.