Jeg har en hjerne som går på høygir. I samtale med andre, blir jeg lett utålmodig og er et hode foran. Før de rekker å snakke ferdig setningen, fullfører jeg den.
Stort sett er det nok helt korrekt avslutning jeg gir dem, men det kan sikkert være litt irriterende. Det at jeg ikke har tid til å lytte og vente til de får sagt det de har på hjertet – selv.
Sannheten er faktisk at jeg lytter ekstremt godt, så godt at jeg vet hva som ligger rundt neste hjørne. Men sosialt sett, er det nok å bryte med en kode. Jeg forstår at dette til og med kan virke uhøflig. Jeg beklager og prøver å skjerpe meg, – og gi tid.
