Samlaget har gitt ut Ellen Kristvik sin Notat ved avgrunnen, ei mors forteljing (2020, lesereksemplar). Det er en sterk beretning som beveget meg. Den handler om Johanna, som døde i selvmord. En som tar livet sitt, setter tydelige sport. Det har jeg visst. Men notatene til Kristvik åpenbarer dette for meg. På en ærlig, mer direkte, rå og nær måte. Noe er endret, og vil aldri bli som før. Heller ikke moren.
Selvmordet og metode blir skildret, noe jeg ikke er vant til. I media er det jo kultur for å ikke si noe om metode, på grunn av smitteeffekt. Heldigvis virker metode her på en avskrekkende måte. Fordi det komer så nær at det gjør vondt. Jeg ser hva vondt dette valget om å forlate verden virkelig gjør, ikke bare for forfatteren/moren men for en hel gjeng ungdommer som lever et litt annerledes liv. Et liv som okkupanter og kjempere.
Det ville være feil av meg, å gi denne boka et terningkast. Den er for stor og nær til det. For sårbar og for mye som står på spill. Boka er større enn seg selv. Større en forfatteren. Den rommer også Johanna.
