Oktoberbarn av Linda Boström Knausgård (oktober forlag 2020) skildrer med kunsteriske presisjon en skilsmisse, psykiatrisk behandling og sorg. Den lammende angsten, sorgen over tapte minner og elektrosjokk som lammer minnene enda mer.
Romanen forteller om et samlivsbrudd, om å være mor til fire, om å være underlagt tvang i psykiatrien i Sverige der elektrobehandling blir brukt hyppig. Det er ikke plass til kronikere, alle skal bli bedre koste hva det koste vil. De bryr seg ikke så mye om angsten rundt å miste hukommelsen. Alt det tapte, får vi som lesere et bilde av.
Forfatteren er tvangsinnlagt i psykiatrien fra 2013 til 2017. I Oktoberbarn, som er hennes tredje roman, evner hun å skildre dette livet der dører stenges og omstridt behandling pågår. Jeg føler boken er veldig naken og ærlig, at forfatteren står der rett foran meg som om jeg var speilet på baderommet hver morgen og fikk se henne.
Boka starter med en jeg-stemme, men litt uti boken henvender deprimerte, sorgtunge Linda seg til en du. Du er mannen hun var gift med.
Med denne romanen setter hun seg selv på litteraturkartet nok en gang, og viser at hun i likhet med eksmannen Karl Ove Knausgård er en betydelig forfatter. Terningkast fem.
Du får sagt mye på (relativt) få linjer om bøkene du leser. Takk for at du deler.
LikerLikt av 1 person