bokanmeldse

Kraftfull kreft

Hvis noen jeg er glad i, får kreft, en djevelsk sykdom som utfordrer håpet, vil jeg gi dem boken Jeg foreslår at vi våkner av Beate Grimsrud (Cappelen Damm 2020, anmeldereks). Vilde blir alvorlig syk av brystkreft, og mens vi følger sykdomsforløpet blir vi introdusert for Reven og Rotta i universet. Det er parallelle historier, fra oppveksten ved de eventyrlige Dovrefjellene der hun stjal en gullpenn fra sin morfar, han som skrev eventyr moren brukte lese for henne.

Det handler om en gullpenn
som gjør at man kan få alt man tegner, om barndomsminner, om eventyr. Ut av gullpennen sprang fortellingene om «den lengselsfulle og lekne rotta som håper å bli sett og elsket av reven med den vakre halen». Jeg leser. Jeg lever. Overlever Vilde? Rotta og Reven prøver jo å redde henne.

Det handler også om
en mor som blir gammel. Om å miste. Om en fantasiperson som heter Florian. Om vennene som pårørende. Om naboen. Om teater, om å skrive stykker, om å lage film. Samtidig med cellegift og røntgenblikk. Sykehus og redsel, meldinger på mobilen som varsler, forteller, informerer.

Boken er så eventyrlig god
! Humor får også spille en viktig rolle. Vilde er reflektert og morsom, der hun kaver med at hun vil leve, og likevel er så syk at livet er truet. Romanen er underfundig og rører noe ved meg hele veien – og den veien varer og rekker med sine over 500 sider. Det er empati, medfølelse og gjenkjennelse på høyt plan. Selv om jeg aldri har vært i Vildes situasjon, evner nemlig Grimsrud å gjøre personen så levende at det kunne vært en venn av meg. Jeg vet plutselig mer om Vilde enn mine egne venner. Jeg vil Vilde vel.

Jeg gir boken
– og leseopplevelsen – terningkast seks, til tross for at slutten ikke var like kraftfull som jeg følte språket og handlingen frem til da var. Dette er ikke en lettvekter, men et hovedverk som er lett – og fornøyelig – å lese. Det er hittil i år den beste romanen jeg har lest fra 2020, og den utfordrer meg både litterært og følelsesmessig. Teksten er likevel aldri slik at jeg oppfatter den sentimental. Boken har i tillegg så mange detaljer, og språket er så presist og humørfylt, at jeg gjerne leser den en gang til. Ut til fingerspissene godt levert. Takk, Grimsrud og Cappelen Damm.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s