Jeg har lest Torsdagstribunalet av Michel laub (Gyldendal 2020, anmeldereksemplar). Det er en bok som beskriver sex og sykdom, deriblant aids, på en presis og intrikat måte.
Walter og José Victor, to venner og reklamemenn på 43 år, har delt e-poster med hverandre om sexlivet sitt. Så, en dag, kommer disse meldingene til syne for øynene til José Victor sin ekskone Teca. Hun sprer disse. Skittentøyvasken er plutselig blitt offentlig, noe som kan skje om man er litt uforsiktig i dagens digitale samfunn med tilhørende gapestokk.
Romanen reiser spørsmål og sosiale kontakter, utfordrer hva som er adekvat å si og gjøre, når man dater en tjue år yngre kvinne eller mistenker at man er bærer av aids.
Jeg får medfølelse for både mennene og den tjue år yngre Dani som tar det pent, dette med å være et offer for menns seksualitet. Hun er ikke så dum, finner sin plass i dette samfunnet – og forholdet.
Det er en givende og nyskapende bok av den brasilianske forfatteren (dette er hans sjuende roman) som regnes som denne generasjonens beste forfattere, med et annet perspektiv enn jeg er vant til. Selvsagt høyaktuell i en tid der internett-bruk er i høysetet, med sin risiko hvis noe sensitivt kommer på avveie. Det sprer seg raskere en virus! Men jeg savner å få vite nøyaktig hvordan det går, spesielt med José Victor og hans relasjoner. Terningkast fem.
Heldige deg som får lest mye! Og skriver kort, konsist og beskrivende om det du leser. Takk skal du ha.
LikerLikt av 1 person