bokanmeldse

Høyttravende/høythengende, som stjerner

Jeg har lest Paul Celan Etterlatt, dikt og prosa, i revidert, nykommentert og utvidet utgave (Kolon forlag 2020, lesereks). Samlingen kom ut i forbindelse med at den tyskspråklige poeten ville fylt hundre år (levde 1920 – 1970).

Det er en unik samling,  gjendiktet ved Øyvind Berg. Mens andre skrev om krigen, skrev han om livet. Slik jeg ser det. Kolon skriver følgende: «Etter holocaust unngikk han å estetisere lidelsen og skapte en lysende, konsentrert poesi som alltid står i det fremmedes tegn: Celan så på diktene som flaskepost, en type post som sjelden når fram til et lesende menneske.»

Celan åpner for språklige bilder som tar meg til et annet sted her på jorda, eller i universet. Som at himmelen er avgrunnen hvis man står på hodet. Altså, da får man himmelen under seg. Jeg synes det er presist og unikt, alternativ på en måte som appellerer til meg. Men det er også brukt språk jeg ikke alltid forstår. Dette er presist og avansert, ord jeg ikke visste eksisterte. Jeg tør nesten ikke tenke på hvor omfattende oversettelsen må ha vært å arbeide med.
Øyvind Berg har gjort et omfattende utvalg av både dikt og prosa og skrevet et utfyllende etterord. 

Jeg vil dele et utdrag fra 1971 som gir håp og røtter:

«(…)
jeg hører de kaller livet
den eneste redningen.»

s. 300

Videre vil jeg fortelle at jeg kan forstå at Paul Celan er en av 1900-tallets mest sentrale forfattere. Dette er det første jeg leser av han, men antakelig ikke det siste. Det gav meg et godt innpass og en stor og bred introduksjon. Her er det litt fra hele hans litterære liv. Og i etterordene får jeg også et innblikk av resten av livet hans. Jeg avslutter omtalen med å ønske et stort litterært dykk med et dikt som lyder slik:

«Du kaster gull etter meg
som drukner:
kanskje en fisk lar
seg bestikke.

s. 327

3 kommentarer om “Høyttravende/høythengende, som stjerner

  1. Takk. Du sier: Dykk etter på slutten og nevner et dikt. Jeg vil ikke «spørre» for å virke snill. For jeg er slem (med de slemme) og god med de gode. Jeg har et Autistisk / Enhets Ord og ikke to…. Men jeg mener man «Bestiger» etter diktet du nevnte for en Mann og Dykker som en Havfrue en Dame. Irak er tørrland, Damene der har Ære/Kyskhet … Menn har Ære/Kraft, i stammer i irak. I Norge de Følger Loven og Nasjonen og er enklere og «Positive» og det er Vakkert. Jeg er Negativ. Jeg kommer fra Helvette, nok til litt Sol i Norge (Vi har Massevis Sol). Norge burde sende Regn til Irak. Det er ikke en bestikkelse, det er prisen for at jeg beærer Norge med Brorer min hvis han vil – med Sola.

    Jeg oppdaget at jeg kunne logge med FB (de har blokkert meg for tida. Og jeg SINT) og kommentere. Beklager at jeg ikke var her på lenge skriftly, men jeg leser ofte. Takk. Du har lært meg masse 🙂

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s