Jeg har lest Bakom synger døden, en Konrad Sejer-krim, av Karin Fossum (Cappelen Damm 2020, lesereks). Det er en bredspektret roman, om liv og død. Den store kriminaliteten og den lille hverdagen. Om tilfeldigheter og skjebne. Om det skjønne og det grusomme. Virkelighet og fiksjon, der døden kommer for en dag.
Overbetjent Sejer får en vanskelig sak på bordet, om en drept ung jente. Hun er 16, og snart mishandles og drepes en gutt på samme alder. Vi får følge politiets arbeid, sammen med gjerningsmannens tankemønster. Jeg drives gjennom romanen, som hele veien er spennende.
Den drepte jenta er så vakker at alle har lagt merke til henne. Mange tenker voldtekt, men det har ikke skjedd. Gutten bodde på en barnevernsinstitusjon. Mange tenker at han har rotet seg bort i kriminalitet, møtt sin overmann der. Det blir lagt ut tråder, men disse trådene er ikke helt til å stole på.
Vi følger også Sejer privat, der hunden hans ser ut til å være gammel og bli syk. Det er en nær roman, med det mellommenneskelige aspekt, om det avskyelige. Ja, bakom synger døden.
Jeg synes det er vanskelig å komme med et terningkast, siden jeg selv ikke er så inni krimsjangeren. Jeg velger ofte andre typer romaner, selv om jeg dette halvåret også har våget meg på psykologiske thrillere. En styrke i denne boka, er at den maler opp et stort persongalleri. Jeg lærer til og med litt om fotografi, mens jeg leser, og blir inspirert til å fotografere bilder som ligner fotografen som hadde en forhold til den unge jenta tok.
Jeg ender med en sterk firer, men vil anta at for de som virkelig har sansen for krim, er det en enda større leseopplevelse. Bra levert fra en bra dyktig forfatter. Lettlest og fengende!
aspergerinformator.com 