bokanmeldse

Kriseberedskap

En tidsaktuell bok er ute i dag, Maja Lunde sin De første dagene (Aschehoug 2020, lesereks). Her skildrer Lunde de første dagene med nedstengning av samfunnet, under pandemien (korona, covid-19).

Det er refleksjoner og bekymringer, takknemlighet, hjemmeskole og skrivesperre. Alt det vanlige som må stå på vent, både romanskriving og klemmer mellom venner. Dette utdraget forteller og illustrerer noe av det essensielle jeg prøver å formidle fra boka:

«Jeg chatter med venninner, mange ganger i løpet av dagen, vi holder hverandre i hendene gjennom mobilene våre. Jeg får svar med det samme, fra alle, jeg kjenner hendene deres i mine.»

side 22, De første dagene av Maja Lunde

Maja skildrer familielivet og hvordan dagene går. Bekymring for svake og sårbare familiemedlemmer, med alt fra Parkinson til å være et veldig lite barn til bare alderdom. Risikogrupper. Vi er ikke bedre enn vår egen kropp, skriver hun. Det neste utdraget jeg har plukket ut, viser hvordan hverdagen gjøres spesiell – en tilnærming til den utfordrende situasjonen, en slags ufarliggjøring:

«Vi synger Hurra for deg når vi vasker hendene også. Sangen tar tjue sekunder. Like lenge som helsemyndighetene har sagt vi skal vaske oss. Ungene kan velge mellom den og Happy birthday to you to ganger. De velger ofte densiste. Happy birthday, dear Corona, synger de, mens såpen skummer rundt fingrene deres.»

s. 23 De første dagene av Maja Lunde

Dette er krise formidlet som et lunt pledd noen legger over en som fryser. Jeg kjenner på varmen mellom menneskene og desperasjonen viruset skaper. Alt dette som binder menneskene sammen. Det siste sitatet jeg velger ut, viser lojalitet:

«(….) jeg skal ikke farge håret, tenker jeg, for etter- vekst har visst blitt slik nisselua var under krigen, et symbol på at vi står sammen i dette.»

s. 176, De første dagene av Maja Lunde

Dette er notater skrevet fra hjertet og det virker ikke som om det er lagt lokk på noe. Lunde er vant til å skrive dystopi, men ikke å leve i det så direkte som i våres. Det er ikke tilgjort på noen måte. Det er ektefølt og klokt, der de små tingene plutselig viser seg å bety mest – også for en stor forfatter. Hun prøver å ta vare på familien på fem, leve gjennom unntakstilstanden.

Det er også gjenkjennbart, Jeg har jo selv opplevd at verden stanset litt og dro meg bort fra gledene i det sosiale – med familie og aktiviteter utenfor huset – som jeg før tok for gitt. Det er virkelig veldig godt at noen setter ord på tankene og følelsene som vi kan ha i en sånn annerledes hverdag, en hverdag som fremstår likt en ny krig i fredstid med sine mange restriksjoner. Jeg savner en klem! Jeg takker Maja og gir beretningen terningkast seks.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s