Haruki Murakami har skrevet et personlig essay illustrert av Yan Gao, utgitt på norsk av Pax forlag 2020 (lesereksemplar) Tittelen er: Å forlate en katt, hva jeg snakker om når jeg snakker om far. Kattene blir en rød tråd i en fortelling om hvordan krigen preget hans far, og også seg selv.
Han hadde et problematisk forhold til sin far, men undergraver han ikke. Han er hans far, som nå er død. Essayet får frem at det er tilfeldigheter at vi lever. At historiene er bruddstykker av virkeligheten, uansett om de bare er små. Om nedarvede minner skriver Huraki:
«Uansett hvor ille det er, og hvor sterkt man ønsker å vende seg bort fra det, forblir det en del av seg selv. Hva skulle ellers være meningen med det vi kaller historie?»
S. 36
Farens haiku-diktning er også gjengitt noe i fortellingen, interessen for litteratur delte de selv om Haruki Murakami ikke tok skolen så seriøst som hans far ville (og gjorde selv). Forholdet mellom de to bleknet en tid, men han står likevel igjen som Hurakis far både i virkeligheten og diktningen.
Jeg synes det er vanskelig å trille terning på denne lille beretningen, men jeg synes det er en søt bok i en vakker innbinding med illustrasjonene. Essayet gir et hint om hvordan Huraki henter inspirasjon fra virkeligheten til romanene sine. Personlig, nær, hverdagslig, triviell og eksistensiell. Anbefales!
aspergerinformator.com 