Mange snakker om å slukke tørsten, og mange om å drukne sine sorger. Jeg slukker tørsten med fun light med kullsyre i og Pepsi Max. Men jeg slukker aldri sorgene mine i alkohol.
Jeg drakk alkohol da jeg var ung voksen, men med spiseforstyrrelsen ble det etterhvert «forbudt» for kaloritellende meg. Det er mye mat i godt drikke, er det noe som heter. Det skremmer vannet av meg!
Men jeg har oppdaget noe litt interessant rundt det med alkohol i årene jeg har vært kjent med egen diagnose og blitt kjent med andre på spekteret. Det er nemlig ganske mange med Asperger syndrom som bevisst ikke drikker alkohol.
Det får meg til å undre, det at det kanskje er mer vanlig for oss å avstå enn gjennomsnittsmennesket. Er det forandringen vi frykter? At vi blir annerledes når vi drikker, og at det føles skremmende? Det å ikke ha full kontroll? Jeg tror kanskje det ligger noe i det der.
aspergerinformator.com 