Jeg har lest Lyden av to hender av Sunniva Relling Berg (Samlaget 2021, lesereksemplar fra forlaget).
Dette er en historie om pianist Lotte, student på et akademi i Wien, der hun har vært totalt fokusert på å være solist på Vårkonserten, hun blir ikke valgt. Nederlaget takler hun dårlig, og reiser hjem til Norge, uten engang å si noe til typen hun har et gryende forhold til.
Hjemme i Norge, er det sin gamle pianolærer hun oppsøker. Han hun forgudet gjennom de ti årene han var læreren hennes. Han var også som en pappa, da han var mye opptatt med jobb og sorgen etter å mistet moren hennes i en bilulykke.
Men pianolærereren Jàkob har noe han ikke snakker om. Hemmeligheten prøver hun å nøste tak i, når hun bruker vårsemesteren til å skrive en oppgave om han i stedet for å være 8 Eien og øve. Det knirker mellom dem, og hun føler seg avvist. Hvorfor gav han opp karrieren som konsertpianist og ble lærer i stedet, her i Norge. Først stakk han fra Ungarn tidlig i tjueårene, deretter forlot han New York.
Når hele verden raser sammen, er det fortsatt noen som klapper. Det sitter jeg igjen med etter å ha lest denne romanen. Språket er levende, og jeg som i det siste har lest noen krimbøker så for meg at dette var bok det var lettere å lette fra seg. Jeg tok feil, heldigvis, for både språket og historien drar meg fra perm til perm. Skildringene er av ypperste kvalitet, og jeg føler at jeg både er på kino og i konsertsalen. Terningkast fem.
aspergerinformator.com 