to ord (kastes ut) skiller objektene
fra s. 41
bildet tar form uten at noen ser det
Jeg har erobret dagen min med diktsamlingen Preposisjonenes teori av Claude Royet-Journoud, gjentdiktet av Thomas Lundbo og Jørn H. Sværen (Kolon forlag, 2021, lesereksemplar). Forfatteren er en av de mest sentrale forfatterne i fransk poesi de siste 50 årene.
Dette er en bok som utvidet verdensbildet mitt, på litteratur og perspektiv. Med setninger som «Etter å ha valgt vidvinkel, et fotografi av muskelen» fikk hjernen min nye måter å sanse og reflektere på. Og «stemmen skjuler en tilstand av vektløshet». Kan jeg kle på meg en tyngde? Eller skrive meg en livshistorie?
Videre, står blant annet setningen «søvn i profil» som får meg til å se for meg et fotografi, som blir til hverdagskunst og kanskje et album av levde liv. I forholdet til og sammen med andre mennesker. «I munnen fyller en setning verden» får meg sulten på ord, og jeg blir mett av velbehag mens jeg leser.
«Ved å skyve bort betydningen fullfører man portrettet,» «jeg så deg bli større i kanten av vinduet» og «de døde fotograferer hverandre.» Ja, dette er dagens verdensbilde og selvbilde, for meg. Jeg lever og leser, i symbiose med diktenes språklige bilder, smiler tilfreds og setter meg klar til å følge nyhetssendingene og bli oppdatert også på det mens relevant litteratur får surre i bakhodet. Eller kanskje blir det motsatt, tv i bakgrunn og ord ytterst på tungespissen.
Jeg vil anbefale diktsamlingen, men synes det er vanskelig å sette «karakter» på dikt da det er så subjektivt hvordan man opplever dem. Men for meg, var det en inspirerende, givende og god leseopplevelse. Jeg ville stått på hodet, for å få være en like god dikter selv. Terningkast fem.
aspergerinformator.com 