Jeg har lest en spesiell diktsamling! Den er på en måte en Takk for maten-tale, men helt uten klisjeer. Boka heter Takk for maten, er skrevet av Jon Ståle Ritland og utgitt på Tiden norsk forlag (lesereksemplar fra forlaget) nå i 2021.
Diktene har et vidt spenn. Jeg lærer historien om for eksempel Fenalår, og får presise bilder som at Fenalår har fasong som et Norgeskart. Retter som tilslørte bondepiker, har sin historie. Sushi får en unik renesans:
Sushi (haiku)
s. 78, i kapittelet Himmelen i havet
Sushi i påsken
med maki og sashimi
to pinner, ett kors
Jeg lærer om matens gode egenskaper i kapittelet «Hjertets vekt på tungen,» som at hodekål herder hjertet og forebygger kreft. At salt hever blodtrykket, kanskje ikke rart det er salter i intravenøs veske på sykehuset? Når man er litt svak, enten om hjertet eller i kroppen. Om hodekålen står også: «et hode uten tanker, med kraft til å gjøre kål på lidelser.»
I kapittelet «Du lyses opp innenfra» fant jeg noen fine linjer om poteten, som gjorde det jeg frykter med dem litt vakrere: «et redningskorps av kalorier skrelt og skåret opp.» Og noe humoristisk og gøy fra diktet om hvete: «De som ikke setter pris på hveten bør ta seg en bolle.» Jeg ler høyt. Dette er absolutt ikke kjedelig litteratur, men ganske matnyttig. En frydefull femmer gir jeg boka mens tygger litt på Michelin-stjernene.
aspergerinformator.com 