Jeg har lest en fortryllende liten bok som slippes i dag, skrevet under pandemien. Den heter Han er min og er av Oyinkan Braithwaite, forlag: Cappelen Damm 2021 (digitalt lesereksemplar).
Når pandemien stenger samfunnet, havner Bambi virkelig på glattisen. Samboeren finner ut at han er utro via meldinger han har på mobilen sin, og selv om man ikke skal forlate hjemmet, kastes han rett ut.
Bambi setter seg i bilen, kjører rundt, og drar til slutt til onkelens hus, han som døde av viruset. Der er tanten, men også onkelens elsker – og en et spedbarn. Og der, der er alle fanget sammen, ingen kan hives på dør selv om tanten gjerne vil bli kvitt elskerinnen til hennes avdøde mann. De to damene slåss og rivaliserer. Bambi vet ikke hvem av kvinnene som snakker satt, hvem er lille baby Remis mor?
Det er en klaustrofobisk og humoristisk roman, på rundt 130 sider, med snert og varme, og også underliggende budskap. Jeg sitter igjen med: Ta vare på hverandre, og elsk din neste. Jeg er forelsket i den lille boken og anbefaler den som et morsomt innslag i en litt tråkig verdenssituasjon.
Boka er lettlest, men ingen lettvekter likevel. Det er en bok av betydning, men i en form som er lett tilgjengelig. Krydder i hverdagen, et lysglimt i mørket, som midnattssola i nord.
Boka kan settes rett på leselisten for i sommer, jeg gir den 5. Trekket ned fra seks skyldes kun at det ikke er en lengre roman, slik at jeg kunne nytt den over et større tidsrom. Boka går ikke i glemmeboken for meg. Den skriver seg inn i historien med sin relevans og referat fra tiden med pandemi. En bok jeg gjerne plasserer høyt i hylla og vil lese flere ganger, og er også et hett gavetips. God fornøyelse!
aspergerinformator.com 