bokanmeldse

Jul å hefte seg i: pennenes perspektiver skriver praktfulle bilder

Jeg syns det har vært så mye fint i bokhandlene nå i førjulstiden. Egne utgivelser med juletema, glade sokker, kalendere å telle ned med. Jeg kom for en stund siden hjem fra en tur på Ark med heftet Hellig Jul med Olaug Nilssen (redaktør), Vårt Land forlag 2021.

Julehefter er mer enn tegneserier, og de siste årene synes jeg det har vært riktig mye å velge blant. Jeg synes fortsatt det er stas med tegneseriene også, og har kjøpt et par som en liten julehilsen fra meg, men siden jeg er opptatt av litteratur liker jeg å få med meg forfatternes ord om julen i tillegg. Så til meg, ble det et slikt hefte i år.

I Hellig jul kommer mange «penner» til ordet. Bidragsyterne er: Frode Grytten, Ingebjørg Bratland, Marie Aubert, Erik Hillestad, Erika Fatland, Trygve Riiser Gundersen, Kari Stai, Erik Varden, Kjersti Bjørkmo, Olav Egil Aune, Marianne Bratteli, Ellen Merete Drønen, Hans Johan Sagrusten, Tuva Skare, Ylva Eggehorn og Charles M. Schulz med flere.

Forordet har Olaug (Nilssen) skrevet, og vi får et nytt bilde på hellig. Hva som er hellig jul. Og gjennom heftet, fikk jeg øynene opp for hva som kan være hellig. For andre, for meg. Det trenger kanskje ikke være det store, men det lille. For meg er det hellig å sitte med mamma og pappa. Dele ei julenatt. Som i gamledager. Jeg liker rutiner, og for meg er julen en innarbeidet rutine. Olaug Nilssen skriver litt om det å tvinge det hellige på et barn som ikke tåler rutinebrudd. Det er et viktig tankekors, for oss alle og særlig de som er rundt familier der noen er annerledes.

Olaug Nilssen har altså invitert inn et knippe forfatterkollegaer mellom de myke permene og sammen med dem og et mangfoldig utvalg av kunstnere og skribenter viser hun at høytidens helligdom kan ha flere former. Det er noveller, som Frode Gryttens Desemberbarn og Marie Aubert sin Ingen skal være alene, det er en gamle salmer, det er nyskrevet andakt, det er meditasjon, det er tegneseriestriper med Knøttene og det er barnefortellingen til Kari Stai – Blå sitron – om et barn på sykehus og søstera hans, og det er teksten til Olaug Nilssen Høgtid i bufellesskapet. For å nevne noe.

Jeg tenker, ingen liv er like, og når noen som lever tett på noen som er annerledes og må ha det annerledes i julen også forteller, får de med mer «A4-liv» en ny dimensjon på sine ark om hva julen kan være, og kan fylle til bildet og kanskje anerkjenne, respektere, akseptere, det som også er jul, i en annen ramme. Slik julen brått har endret seg for de som for eksempel har fått et barn med ekstra bistandsbehov, er rammet av sykdom eller har mistet sentrale personer i livet sitt. De som kanskje representerte julen for dem.

Dette er hellig for meg, også. Det som kommer til uttrykk her, i mange nyanser. Også når jeg kan kjenne livet svart/hvitt. Som person på autismespekteret, takker jeg for at jeg har fått oppleve julene som trygge, som kontrast, i den litt kavete og uforutsigbare hverdagen. Jeg håper flere kan få oppleve den som meg. Med heftet i hendene, har jeg lest om ulike mennesker, syn, tro, liv og juler. Og jeg anbefaler dette juleheftet, og ønsker alle en mest mulig god jul. På tro og ære.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s