Jeg er ganske begeistret for Trygve Skaug sin poesi og musikk, ordene både rett fram på små instagram-bilder og tonesatt og sunget ut, til meg. ja, det er jo sånn med ordene hans, at de treffer i både hodet og hjertet. Finurilige, fine, triste, humoristiske, kjærlige.
Jeg syns det var veldig stas, og trygt og lovende, å høre at han skulle skrive barnebok. Nå er den kommet ut, og heter Hvis jeg var statsminister (Cappelen Damm 2022). Det er en bildebok illustrert av Ella K. Okstad. Boka mi er fått som et lesereksemplar fra forlaget.
Det er små setninger, og bare et par på hver side, som er lette å følge når en voksen leser høyt, eller man kan lese selv om man har begynt på skolen, kanskje, eller lært litt i barnehage eller hjemme om det å lese. Og på skolen til den her statsministeren, skal de voksne komme (i barnehager også forresten) en gang i måneden for å huske hvordan man leker, for vi voksne, vi glemmer igjen og det er veldig viktig å leke.
Det er en morsom bok, som man må snu litt på mens man leser. Noen sider er liggende, mens andre må sees på høykant. Illustrasjonene er fargesprakende, glade streker som danner flotte bilder på det å være barn, og på å være en del av verden. De er tegnet av Okstad, med lekende stil og morsomme former.
Det jeg kanskje savnet litt, var litt realisme på slutten, med at jeg-personen som forteller om hvis han blir statsminister, at han innså problem med noen av drømmene. Noen ting i verden, er jo litt som de er fordi de trenger å være det. Det kan jo gå ganske galt om alle som ønsket en hund fikk en hund for eksempel, for det krever jo at man kan ta vare på den, og om man fikk sjokoladepauser hele tiden.
Mange av ønskene er veldig fine. Som at det skulle være gamle mennesker på biblioteket som leste høyt, at det skulle være vann som spiste opp plasten i havet så miljøet ble godt og naturen ikke hadde det så vondt, det skulle være juletrelys i trærne ute hele året så det ikke ble så mørkt og ekornene kunne klatre, og det skulle være slengtau å svinge seg i, også ønsket han at landet vårt skulle være et land med plass til alle fra alle andre land som ikke hadde det så bra i landet sitt. Og når de savnet hjemlandet, skulle vi ha fest der alle fikk vinke med sine flagg! Tenk så stas!
Jeg håper boka inspirerer våre unge og håpefulle til å tenke – tenke selv – på hvordan de vil ha det rundt seg. Hvordan de ønsker at andre er mot seg, og hvordan de vil være mot andre. Jeg har tro på drømmestadiet, at når man får lov å være litt i det, vil det også komme mye flott ut i virkeligheten. En bok som gjør meg varm og myk om hjertet, og hjertet gjør et lite gledelig hopp og sier: Heia, alle små (og store)! En glad anbefaling fra meg, kort sagt.
aspergerinformator.com 