Jeg har vært mye kapslet inn i meg selv. Samtidig som jeg har sett omkring meg, og hengt meg opp i det samme jeg ser på hos andre, hos meg selv. Det var ekstremt viktig for meg å de «riktige» skoene da jeg var ungdom. Jeg så jo så mye på føttene til folk, er kanskje ikke så god på øyekontakt? Eller, jeg vet ikke, men jeg så nok mye ned. Og der nede, ville jeg ha de kule skoene. Skoene som fikk meg til å telle med som en av de populære. Skoene som viste at jeg visste hva som var kult, jeg også. For meg utgjorde det å ha kule sko, popularitetsgraden og hele imaget som ålreit. Selvsagt en misoppfattelse, men en måte å navigere på…
I dag sitter det litt igjen. Jeg bruker gjerne litt ekstra på sko jeg virkelig liker. Jeg har noen fine nå. Både utesko til våren, og sko som jeg skal bruke når jeg skal noe ekstra. Det er støvletter og andre slags pensko. De er også til ute, og jeg smiler til sola.
aspergerinformator.com 