Husker du hvordan det var å være barn, når boka var ferdig (lest ut), og du spurte mamma eller pappa om å lese den en gang til? Og enda en gang til? Jeg fikk den følelsen nå, da jeg leste en bok for voksne, i sjangeren som kalles sci-fi.
Boka heter En strek gjennom tyngdekraften (Solum bokvennen 2022), en antologi satt sammen av følgende tre redaktører: Rzadkowska, Joanna, Schrattenholz, Maria Dorothea og Simonsen, Frøydis Sollid. Tekstene er aktuelle og nyskapende, innen denne sjangeren som er utenfor det helt realistiske. På en kul måte! Noen kaller sci-fi for fabeldyrprosa, så ikke så rart jeg følte dette var en eventyrlig leseopplevelse.
Tekstene fabulerer over hva som er opp og hva som er ned. Hva som skjer når det er surugatorer som lager barn. Om å leve og eksistere på andre steder enn på jorda. Kanskje også i andre former, hvordan kan jeg være uten kropp fabulerer jeg. Hvordan verden er uten tyngdekraft, hva rører seg da, tenker jeg videre. Er vi enda i live?
Tekstene åpner blikket, til steder som enda ikke finnes. De er fantasifulle og frittenkende, og rører likevel ved dagsaktuelle temaer som miljøpolitikk, klimakrise, flyktingsproblematikk. Jeg flyktet inn i tekstene, og kom ut i enden av boken lettere ristet, som etter å ha kjørt berg- og dalbane på Tusenfryd. Altså, annerledes enn å sitte på den daglige bussen, litt skremmende men også veldig veldig moro! – når man først har våget. Jeg smiler.
Det var ikke alt jeg forstod. Jeg er ikke vant til å tenke så mange lysår fra meg selv, på en måte, for å låne et ord fra en forfatter som skrev en sci-fi roman i fjor (Gro Dahle), fra boka hennes Tolv lysår. Da jeg var på Deichman i slutten av april, hørte samtale om sci-fi-litteraturen, og oppdaget denne antologien jeg skriver om i dag, var hun også tilstede og leste fra sin roman. Men å ikke forstå, betyr ikke at det ikke er verdt å få vite, eller å bli med på reisen og være observatør. Så, nå skal jeg la tekstene synke inn litt, og så nappe til meg boka mi fra hylla og lese den en gang til. Minst! En bok det er kult å eie.
Bidragsyterne til tekstene i antologien er : Ingeborg Arvola, Lasse W. Fosshaug, Kathleen Rani Hagen, Nils-Øivind Haagensen, Kjersti Wøien Håland, Martin Ingebrigtsen, Cathrine Knudsen, Morten Langeland, Rannveig Fern Leite Molven, Lara Okafor, Olav Løkken Reisop, Kristoffer Ringerike, Sigbjørn Skåden, Bjørn Vatne og Hilde Østby.
Boka har et nyskapende språk, med bruk av helt nye begrep, både i tekstene som er skrevet på bokmål og de som er på nynorsk. De to levende skriftspråkene viser sitt potensial for fremtiden, med nye ord på ting, nye skrivemåter, et videre liv. Boka er et sted mellom fem og seks for meg, om jeg skal tenke terningkast og sette en presis «karakter». Så firkantet trenger jeg jo ikke være kjenner jeg her, boka får meg til å gå litt ut av meg selv og våge så jeg tillater meg to tall. Jeg klapper også i hendene og setter tommel opp!
aspergerinformator.com 