Jeg har lest Ti kniver i hjertet – vår tids sagaskrivere (Gloria Forlag 2018). I boka har skarpe penner som lever og produserer tekst nå for tiden, blitt invitert til å skrive en kort fortelling som tar utgangspunkt i en scene, hendelse eller skikkelse fra de gamle sagaene.

Jeg er så glad de kom til boka, alle disse her forfatterne: Tom Egeland, Thorvald Steen, Cecilie Enger, Steinunn Siggurdardottir, Sigmund Løvåsen, Simon Stranger, Maria Tryti Vennerød, Bergsveinn Birgisson, Aina Basso og Jon Fosse. Det ble en lesefest for meg, jeg en lesehest – som her fikk oppleve åttebeinte Sleipner i form av en rullestol.
Tekstene er varierte og gir meg ulike ting. Jon Fosse skrev om drøm. Sigmund Løvåsen om å være soldat et sted. Simon Stranger om å ha en søster man elsker, som er rusmisbruker, og om å havne i trøbbel selv. Virkelig trøbbel. Sagaene er sånn, fra gammelt av, skildrer ofte store og dramatiske ting som kan ende rundt vold, død osv.
At absolutt alle tekstene setter seg like godt i leseren, er ikke å forvente. Men at alle gav meg noe, vet jeg – og at et knippe også var rene seksere jeg har lyst til at andre skal få oppleve. Jeg vil ha boka framme her, så jeg kan peke på de tekstene til noen av de som er rundt meg som jeg vet liker å lese. De kan få inspirasjon til små leseprosjekter! Alle er nemlig ikke like konsentrerte, eller setter av tid til, lange romaner. Her kan de få mettet både god språklig leseopplevelse, spennende innhold og historiske referanser på en gang. Samlet gir jeg antologien terningkast 5. Anbefales, så sterkt at jeg som sagt ville legge fram tekstene, peke på dem, vise vei, være misjonær her. Jeg elsker litteratur, det gir meg tro!
