Jeg fikk den nye barneboka av Kaia Dahle Nyhus i november. Jeg ble så glad for hilsenen hennes! Jeg har kost meg med å lese den nå. Eller, ikke bare lese: Også se på bildene. Men ikke bare se: Jeg har kost meg med å føle boka. For det er en sånn bok som formidler følelser og fremkaller følelser i meg.
Ut av mørkerommet:
Jeg er redd, jeg er sårbar, jeg er trygg, jeg er glad! Gullkatt (Cappelen Damm 2022) er en bildebok om et barn som drømmer om en katt. Hun har mange tanker om hva en katt skal være. Hva en kan skal gjøre og hva en katt skal ville. Gullkatten skal være med på stranda. Gullkatten skal bake til jul. Gullkatten skal si den er glad i barnet, for det sier bestevenner. Når barnet er redd i mørket, skal Gullkatten passe på. Alle barn har noen som passer på. Når Gullkatten er syk, skal den kaste opp i en bøtte. Gullkatten skal åpne døra for barnet når det ringer på, og ta imot en beskjed.
Gullkatt er ikke helt som barnet tenkte. Ikke vil den se på film, den vil tygge på ledninger. Den svarer ikke at den er glad i henne når hun sier noe. Gullkatt sier ingenting. Gullkatt kaster opp på gulvet. Kan de egentlig være venner?
En dag, er katten redd. Det ringer på døra og ringeklokka skremmer vettet av katten. Barnet og Gullkatt er helt på nett. Det er skummelt å være alene når det ringer på døra og en ikke vet hvem det er. Holder de sammen?
Det er ikke så vondt å være redd om man kan være redde sammen, redde hverandre? Det tenker jeg, når jeg leser. Jeg har ingen Gullkatt, men jeg har denne boka. Boka passer på meg, med at forfatter-Kaia finns – en skrivestemme ute i verden som sier at at noen føler eller tenker eller trenger det samme som meg/deg.
Underfundig og fint, om drømmen om en katt – eller mest en bestevenn. En bok som passer til både ensomme og de som har mange venner. Det er bilder og ord nok til oss alle. Illustrasjonene er uttrykksfulle og fargene som er brukt i de ulike situasjonen, forsterker følelsene. Fulltreffer-femmer i terningkastet mitt, kanskje?