Når jeg har tenkt på barnelitteratur, har jeg også tenkt på hva som var viktig som barn. Jeg husker gleden med å få en ny julekjole. Jeg husker spenningen da jeg fikk krøllet håret. Jeg husker filmer på tv, med forbilder og gode historier. Jeg husker å bli lest for om kveldene. Jeg husker hvordan det var å ønske seg noe. Og jeg husker hvor glad og overrasket jeg ble for oppmerksomhet, gaver og kort likevel. Det er noe magisk i at andre mennesker tenker på deg. Og i julen er det så mange helt konkrete måter det blir vist på. For meg som ikke alltid syns det sosiale er så enkelt og er veldig logisk tenkende i hodet mitt, blir det så lett å se at noen har følt noe for meg, om jeg for eksempel åpner en pakke med noe jeg samler på, eller et plagg som er i helt korrekt størrelse.
Jeg har tenkt litt på dette med julegaver generelt. En del har ekstra trang økonomi i år. En del foreldre, føler på at de ikke får gitt barna julegaver. Jeg leser masse reklame, og har sett mange morsomme gaver man kan kjøpe til de små for en rimelig penge. Jeg så fargeblyantsett med 12 farger og Harry Potter-motiv, tegneark fulgte også med og noen småting mener jeg å huske. Hele settet kostet ca 35 kroner, og jeg tror mange små ville tegnet glade streker på papiret med tolv sånne. Så jula trenger ikke føles på halv tolv, selv om man må finne litt økonomiske gaver. Det er også mye fine klistremerker og annet gøy som man kan være kreativ med.
Det trenger ikke være store ting. En av gavene jeg husker eksta godt, er en bitteliten nissekone. Hun lå i klærne mine på det som i dag heter SFO, stukket ut av en eldre dame som jobbet der. Selvsagt pleide de ikke gi gaver til barna, så derfor var det en liten hemmelighet som lå der i jakka mi. Hun hadde duse, røde nisseklær og fikk stå ved siden av Tven i stua vår hjemme. Det var fint, for jeg trivdes ikke sånn kjempegodt på SFO, jeg passet ikke helt inn. Hun lot meg få føle verdi, likevel. Nesten litt spesiell – og denne gangen på en måte som jeg ikke følte meg så feil med. Noen ganger kan det vrange gjøre rett, godt.
Jeg takker den røde nissekone for et minne som bor inni meg, mest av alt. Jeg minnes også julekjolene mine, de som hang så klare kvelden før. Minst! Jeg likte å planlegge. Jeg likte å ha kjole. Favorittkjolen min, var en ballkjole min bestefar kjøpte da jeg gikk på danseskole. Det ble en skikkelig kort karriere, men jeg var skikkelig fin den kvelden jeg var på avslutning. Det var som et ball for små, nesten. Var jeg på slottet? Nå synges julen snart inn. Noen ser på tre nøtter til Askepott. Noen ser Disney sin Askepott-versjon. Og jeg, jeg har t-skjorte med tekst inspirert av historien med de tre nøttene og dansesko på føttene (på t-skjorta).
aspergerinformator.com 