Vi trenger enkeltfortellingene for å forstå de store bildene. Jeg har lest Olga Lavrentjeva sin Survilo – mormors historie om livet under Stalin oversatt fra russisk av Dina Roll-Hansen (Strand forlag 2021). Boka mi er et lesereksemplar fra forlaget.
Boka opplyste meg og fylte flere rammer med bilder. Jeg fikk en forståelse av hvordan livet var i det vi i dag kjenner som Russland, både under Stalin og under andre verdenskrig. Jeg fikk en verdensforståelse, en historieforståelse og en menneskeforståelse. Jeg leste hvordan forfatterens mormor, Valentina Survilo, fikk den lykkelige barndommen sin snudd på hodet.
Opp ned, forsvant barndomshjemmet da faren, som var polsk og kom fra byen Survily, ble beskyldt for å drive spionasje og arrestert på fabrikken han arbeidet. Valentina og familien lever i eksil. Hun vender tilbake til Leningrad i tide for tyskernes beleiring. Med en far som av myndighetene ble sett på som landsforræder og folkefiende var det vanskelig for Valentina å få arbeid, selv om hun var av de beste i utdanningene hun tok. Hun ble ikke regnet med.
Vi får se, i tekst og bilder, hvordan hverdagen var. Hvordan mennesker sultet, og hvordan de arbeidet for andre. Valentina jobbet på feltsykehus. En etter en dør.
Dette er opprivende. Det river i meg. Likevel, jeg hungrer etter å lese mer. Hvordan går det? Boka skildrer Lavrentjeva sin bestemors historie, men også en hel generasjon sine traumer. Jeg leste flere timer, og de var en meget god investering av tid. Jeg føler at jeg både vet mer, og at jeg kan evne å forstå ulike skjebner og hvert menneske – og det er de som utgjør verden: Verdenen jeg forsøker å høre til i. Og som jeg håper vi sammen – ja alle sammen – kan gjøre til det bedre for hverandre.
Jeg kan ikke unngå å tenke på krigen i Ukraina når jeg leser. Jeg kan ikke unngå å tenke på undertrykte mennesker, over alt. Jeg kan ikke unngå å tenke på folk som blir dømt til døden og/eller henrettet. Hvor mange av de har ikke engang gjort det de er tiltalt for?
Boka tiltaler meg og får meg i tale. Jeg diskuterer med menneskene rundt meg, rundt det jeg har lest. Jeg opplever at også de blir overrasket og grepet. Jeg håper en opplyst nasjon kan hjelpe hverandre å ta gode grep. Opp mot sekseren på terningen min.
aspergerinformator.com 