bokanmeldse

De største, verste historiene stammer fra virkeligheten

Jeg har lest Rigel urettens ekko av Ida Larmo (Strand forlag 2022, lesereksemplar) – ungdomsboka som fikk Brageprisen i 2022. Boka er en dokumentarisk tegneserie om norgeshistoriens største skipskatastrofe, den verste norske katastrofen du trolig aldri har hørt om beskrives den som. Og jeg tror det stemmer, når jeg leser. Jeg kjente ikke til Rigel før jeg hørte om Larmo sin bok i forbindelse med brageprisutedelingen – og det enda 2572 mennesker omkom.

Det kjennes ut som en plikt å lese seg opp nå – men en plikt jeg fylte med største glede og som fylte meg med en opplevelse jeg ikke kommer til å glemme, heldigvis! Det er godt å være mer opplyst og å forstå krigens omfang i den grad det går an å fatte noe såpass ubegripelig vondt. Dette er en historie for voksne så vel som unge. I alle aldre.

Flertallet av passasjerene på skipet Rigel var sovjetiske krigsfanger. Det var også tyskere der, som mannskap, og det var også noen få nordmenn ombord. Skipet ble skutt ned av Norges allierte – britiske styrker. De skulle kjempe ned alle tyske skip, og de fangene på skipet skulle blant annet bygge jernbane for tyskerne. Skipet ble senket i 1944 på Helgeland.

I tegneseriedokumentaren får vi måte Julian fra sovjet og Asbjørn fra Nord-Norge. Begge var krigsfanger. Deres veier – og historier – krysset hverandre. Det er først etterpå de fikk se og møte hverandre ansikt til ansikt. Slike historier føles litt magiske og jeg tenker liksom over i skjønnlitteraturen, dikting, fantasi. Jeg erkjenner med dette at det største kan skje i virkeligheten.

Også det aller verste. 1000 flere personer døde i denne katastrofen enn i Titanic-forliset, men det var kanskje ingen å skylde på på samme måte ved Rigel. Ulykken er «bare» resultat av det grusomme som skjer i krig. Dette fører tankene mine over i frykt til hva som nå kan hende i Ukraina. Akkurat nå.

At verden fortsatt opplever kriger, gjør også at denne boka føles ekstra viktig i dag. Den foreviger det som har skjedd og hindrer ytterligere hukommelsestap, det blir en saklig og godt fortellende bok som gir forståelse i stedet for å være glemmebok. Den kan stå seg lenge. Boka gjør også at jeg ikke lukker øynene for det som kan foregå rundt meg uten at jeg ser det. Det er lett å tenke at det som ikke dekkes i dagens media, ikke skjer, eller kanskje er «rett» og ikke noe å reagere på. Historien om Rigel viser at det er helt urett.

Formatet på boka er røslig og alle tegningene er tydelige, tekstene lette å lese. Illustrasjonene er svært uttrykksfulle og jeg får mange stemninger i kroppen, alt det mørke og noe av det lyse vekker hele registeret. Språket er levende og historien drivende samtidig som det er med nok faktaopplysninger til å forstå hva som skjedde – som jeg egentlig ikke helt klarer å forstå likevel. Så uvirkelig vond og urettferdig kan virkeligheten være. Sterk femmer på terningen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s