Mange mennesker, går på kafé av og til. Jeg har liksom ikke noe der å gjøre, sitter som en litt malplassert person med kanskje en Pepsi Max mens andre har kanskje kake, kaffe, en lunsjrett. De får da unna et måltid i de hyggelige omgivelsene, mens jeg vil føle jeg nesten bare kaster bort tiden om jeg setter. meg der for mineralvannet.
Men jeg har lyst. Jeg har lyst til å kunne ta del i en sånn hyggelig aktivitet som kafé, selv om jeg ikke spiser normal kost. Jeg kunne ønske meg: En apoteker-kafé! Et sted der jeg kunne komme av og til, når jeg har for eksempel måltidet mitt klokken 15.30. At jeg kunne sitte der, ved et hyggelig bord – uten å være «feil» fordi jeg ikke kjøper det kafeene byr på – og se på livet mens jeg inntar det jeg må.
Jeg har aldri sett en apotekerkafe. Men jeg vet om flere hyggelig apotek. Jeg ser for meg noen få bord, en duk, og til og med tallerken, skål og bestikk. Der kunne jeg inntatt ernæringen min, og det er faktisk fine og hyggelige måltid jeg har med det, og det hadde vært fint å få vise det – at jeg også funker, ute og, selv om hele livet mitt for tiden er preget av tilpasninger og tilrettelegging.
aspergerinformator.com 