Sannheten, kan den løses/leses?

Jeg har lest Jonny Halberg sitt «comeback» Johannes´ åpenbaring (Kolon forlag 2022, boka er et lesereksemplar fra forlaget).

I romanen møter vi tidligere standupkomiker, Johannes Kaupang. Vi blir med på hans reise inn i farens forlatte liv. Han har nettopp tatt livet sitt og sønnen kommer tilbake til Skatøy for å ordne opp etter dødsfallet og begrave han. De to hadde et dårlig forhold den siste tiden, de var kontaktløse.

Faren, som også het Johannes, var en folkekjær lege. Han hengte seg selv på kontoret sitt. Sønnen finner bruddstykker av en livshistorie, fragmenter fra brev, dokumenter og journaler. En del er brent, og han finner ord nærmest i asken. Jeg smiler litt midt i dette tragiske nå, tenker at sønnen finner svar som Askeladden fant diverse, som han fikk bruk for siden. Får Johannes en forståelse av hva som har skjedd?

Jeg liker de fleste bøker jeg leser. De fenger meg på en eller annen måte. Denne gangen ble jeg overrasket over at jeg kjedet meg litt. Det var ikke det at innholdet ikke er interessant, men det var som om språket ble litt platt og enkelt på meg. Jeg le ikke utfordret av språket, jeg fikk ikke spennende bilder i hodet.

De siste femti sidene var jeg noe mer engasjert. Da var det mye spenning i forholdene mellom menneskene, og hvilke bånd som egentlig fantes. Hva var løsningen på gåten et selvmord er, eller et liv i det hele tatt? Bruddstykkene av ord, livet som kommer og går.

I livet til Johannes er det familie, til og fra. Det er årsaker og virkningene. Det er mennesker som vekselsvis klamrer seg fast til hverandre og forlater hverandre. Jeg holdt fast tak i boka selv om den ikke klarte å fenge meg helt i sin form. Boka evner godt å vise det komplekse i det man skulle visst om sine nære og kanskje aldri får vite. Terningkast rett i underkant av 4-eren for meg.