Jeg fikk tre diktsamlinger til jul. En av dem, kjentes som en skikkelig personlig gave da jeg begynte å lese. Ikke til meg, men til alle! De kommer som personlige gaver til navngitte menn og er – likevel og kanskje akkurat derfor – gyldige for oss alle. Diktsamlingen heter enkelt, kort og godt Dikt til navngitte menn. Boka er skrevet av Trygve Skaug (Cappelen Damm 2022).
Diktene kommer nært innpå en rekke personer fra livet til poet, låtskriver og sanger Trygve Skaug. Personene er kanskje menn som ikke snakker så høyt om hva de føler, og som likevel gjør det. Jeg vil klappe for alt som blir uttalt, gjennom deres personligheter, inn i Trygve sin forståelse.
Forståelsen består av innlevelse. Jeg blir med, på å leve meg inn. Jeg ser mennesker som kjemper, mennesker som humrer, mennesker som tar en ekstra for laget. Og sammen toppes det!
Jeg får assosiasjoner til å spille hjemmekamp, som er tittel på en annen av Skaugs diktsamlinger. Alle blir nemlig heiet skikkelig fram der alle er viktige – for de som er i nærheten. Og her er vi, helt nær.
Denne diktsamlingen (jeg har alle Skaug sine) skiller seg litt fra de andre, med også en annen ting enn at de er skrevet til spesifikke personer og personligheter. Mange av tekstene er også lenger enn de typisk er, noe som jeg syns de virkelig kler. Det passer til hedersmenn at de får mer spalteplass! Hverdagsheltene trer frem med sine mange knokler og knopper. Trygve skriver, de spirer og gror. I meg.
Det gjør godt også at de som har gått ut av livet, får en klapp. Godt jobba, gutter, vi savner dere, dere skulle vært her fortsatt. Skjønner dere det?
Mange forbinder Trygve Skaug med Instagram. Der treffer han kort, godt og presist. Noen antydet for meg at diktene virker lettvinte. Jeg er sterkt uenig når jeg nå har lest enda en bok. Det er klokskap i hver linje. Det er levde liv. Det er formulering som er forståelige, men ikke fordi de er lette. Hadde livet vært bare lett, hadde nemlig ikke denne boka hatt tyngde og slagkraft. Dette bor i denne samlingen. Den strekker ut ei hånd og er enda litt lenger per side enn slik en typisk kanskje tenker diktene til Skaug er om en ikke regner med sangtekstene han fremfører på scener til fulle hus, som absolutt også bør høres, oppleves og erindres. Sterk femmer på terningen fra meg. P.S Jeg tror ikke jeg er noen lettvekter, jeg heller.
aspergerinformator.com 