Jeg har lest Sapiens Menneskehetens begynnelse av Yuval Noah Harari i tegneserieversjonen for ungdom som han laget sammen med medforfattere og illustratører – David Vandermeulen (tilrettelegger og medforfatter) og Daniel Casanave (tilrettelegger og illustratør/tegner). Norsk utgave kom ut i 2020, Cappelen Damm forlag. Menneskets begynnelse er del 1 av Sapiens, bok 2 heter Sivilisasjonens søyler.
Jeg begynte på denne tegneserieboka samtidig som jeg begynte å lese Pulskuren av Torkil Færø (Cappelen Damm, lesereks) som er en sakprosabok der man blir kjent med egen helse. Både for hode og kropp, og i begynnelsen av «kuren» leste jeg om hjernen og hvordan mennesket har utviklet seg, før vi skulle legge ut på ekspedisjon. Jeg leste om hvordan kroppene våre lever nå, kontra ved menneskets opprinnelse. Da var det helt perfekt å få alt i en tegneserieform parallelt, samtidig – i et større perspektiv, på helt nært hold.
Jeg ble i Sapiens Menneskets begynnelse grepet av historien vår. Hvordan i Homo Sapiens,liksom ble til, fant veien vår fram og dyttet tidligere menneskeraser bort. For 70 000 år siden fantes det minst seks ulike menneskearten på jorda vår. Vi er bare en rase her nå vi, selv om vi kommer i mange farger, former, størrelse. Vi er ikke som kattefamilien, med mange arter – løve, katt, tiger osv. Eller som hundene våre. Vi derimot, er bare Homo Sapiens. Nå begriper jeg mer. Sapiens betyr klok.
Boka forteller om hva som skjedde med de andre rasene, og hordan vi er her – og videre over til klimaendringene også. Er vi skyldige? Er vi – toppen av næringskjeden – så store herskere at vi også nedlegger de fleste andre? Jeg er til hverdags ganske rolig rundt miljøspørsmål og klimapolitikk, jeg lar meg ikke helt engasjere, tar vel ikke helt innover meg alvoret fordi det føles for stort å gripe an. Men i denne historien begriper jeg og har lyst til å gripe tak i noe, litt. Jeg har lyst til å ta mer vare på alt og alle rundt meg. Klimaet, naturen, dyrene som alle er en del av vår verden – også min menneskeverden – som jeg setter pris på. Kanskje hadde vi mennesker forstått alvoret bedre om det var våre kjæledyr – som hunden vi går tur med, katten i fanget – som døde ut, like raskt som dyrearter med store individer på over 50 kilo døde i Australia.
Men egentlig, så vil vi jo ha mangfold, ha en rik jord, ikke sant? Over hele linja, selv om vi ikke kan ta på dem i hverdagen. Vi bare glemmer litt, det vi ikke ser rett foran øynene på oss. Så når jeg ser en hund nå som logrer, tror jeg jeg kan tenke litt sånn her: Åh, så godt det er å se dyra glade – og prøve å tenke det også når jeg skal kaste noe plastikk for eksempel, så minst mulig blir til plast i havet for eksempel.
Alt dette, fikk Sapiens meg til å reflektere over – selv om det ikke er hovedtemaet i boka. Men min forståelse, som boka gav meg av hvordan i mennesker har kommet til makten vår, og hvor godt i står her i dag, gav meg refleksjoner over og i mitt tilvære og min innflytelse. Jeg er nok fortsatt ikke noe supermenneske, selv om vi alle er supersapiens på en måte, men jeg er litt mer bevisst.
Og jeg forstår litt mer av historien vår og oss. Kunnskap om kroppen og hodet og verden vi opererer i gjør det morsommere å være menneske, syns jeg! Boka bruker humor. Språket er lettfattelig samtidig som den presenterer viktige fagbegreper. Boka er spennende oppbygd. Den tar inn elementer fra populære tegneserier. Formatet er stort, fargerikt, innbydende. Terningkast 5 PLUSS.
aspergerinformator.com 