Jeg har lest en bok i serien Sabotør av John S. Jamtli (forfatter og illustratør): Tungtvannsaksjonen (Strand forlag 2023, boka mi er et lesereksemplar fra forlaget). Boka plotter jeg rett inn på kunnskapskartet mitt og her følger følgeskrivet, et lite «tankekart» av refleksjoner rundt handling, de faktiske hendelsene og krigshistorieformidling i nettopp tegneserieform som boka er et godt eksempel på.
Som de tre tidligere bøkene i Sabotør, er Tungtvannaksjonen en bok om motstandsbevegelsen i Norge under andre verdenskrig. Boka er frittstående men gav meg absolutt lyst til å sjekke ut de andre albumene også. De uttrykksfulle tegningene satt sammen med replikker og historiske fakta og notat gjør at jeg får bilder fremkalt i mitt hode på hvordan en av de mest berømte av alle sabotasjeaksjonene som var på norsk jord under denne krigen foregikk. Boka forteller i tillegg til Vemork-aksjonen i 1943 historien om agenten Skinnarland, forsøket på å lande engelske soldater med glidefly på vidda og sprengningen av passasjerferja DF «Hydro».
Linjer «sakset» fra baksiden av bok-coveret: «Hardangervidda, 1942. Agent Einar Skinnarland slippes med fallskjerm over Hardangervidda. Målet hans er å rapportere om alt som skjer ved tungtvannsanlegget i kjelleren til Norsk Hydros kraftstasjon på Vemork, for å finne ut hvordan det kan saboteres.Bare hans overordnede i England, Leif Tronstad, vet hvor viktig oppdraget vil være – at tungtvann kan være avgjørende for Tysklands forsøk på å utvikle en bombe som kan gi dem et overtak i krigen.»
Fantasy kan neppe være mer spennende enn slik ekte virkelighet! Nøyaktig disse hendelsene er heldigvis historie nå – bokstavlig talt også med de i hendene mine som bok – men med urolighetene som er i verden akkurat nå kjenner jeg at det er høyst relevant å vite mer om krigens handlingsmønstre, utvikling og konsekvenser.
Jeg var helt revet med mens jeg leste, og sitter nå «aktivert og i beredskap» for det meste mens jeg skriver disse avsnittene. Bildene i boka tegner opp historiene, maler fram følelser, rekonstruerer og gjenskaper minner om disse viktige hendelsene – som jeg innrømmer at jeg ikke visste stort annet enn navnet Tungtvann på. Det at jeg har hull i historien vår gjør at jeg skammer meg litt i det sosiale av og til fordi jeg føler jeg kommer til kort om for eksempel andre verdenskrig eller storpolitikk er tema. Jeg vet liksom ikke helt alle referanser! Men hullene gir også noe viktig – nemlig en lyst og nysgjerrighet til å lære. Når jeg vil lære om slike relativt komplekse ting, er tegneserieformatet cirka perfekt. Tungtvannaksjonen av Jamtli svarer på behovet mitt for kunnskap og på mine spørsmål som dukker opp i hodet og som jeg ikke helt har våget å spørre høyt om.
Tegneseriehistorien av aksjonen begynner i denne boka omtrent ved slutten for så å fortelle mer kronologisk og på slutten kommer vi til slutten på nytt! Da den gjentar seg, forstår jeg handlingen i disse scenene og jeg kjenner – selv om jeg har mye igjen å lære – at jeg har fått en forståelse. Leseopplevelsen er nå sluttet og komplett og evner samtidig å gjøre det akkurat en god bok kan klare – gi meg lyst til å finne ut mer.
Med litt påfyll i kunnskapshullene mine har jeg samtidig skrudd opp nivået i komfortsonen i forhold til å diskutere og snakke med andre om andre verdenskrig, motstandsbevegelsen og hendelsene som skjedde «ute» og «hjemme». Hvem, hva og hvorfor er plutselig spørreord som er ok å stille for meg igjen siden jeg kan sette svarene inn i sammenhenger. Å lære gir mersmak og den historiske boka blir en del av min historie som menneske i vekst som nettopp et tenkende menneske i vår verden. Det er fint å få lest seg litt inn i kontekst og dermed ta del som verdensborger, på en måte. Sånn kjennes det for meg. Terningkast 5.
P.S Boka peker også fram noe til en framtidig Sabotør-utgivelse så det blir flere bøker å glede oss til å utforske, lese og lære med. Jeg er i alle fall ikke ulært.
aspergerinformator.com 