Jeg hadde lyst til å lese noe av forfatter Sondre Midthun, og valget falt på den nyeste romanen hans – En heldig løsning (Cappelen Damm 2021).
Ny er et godt stikkord på opplevelsen jeg sitter igjen med. For det første, er handlingen fra et framtidig Nordland. Tilværelsen er preget av artsdød, mangel på vann og ras som rammende naturkatastrofe – der kona og sønnen til Inge mistet livet. Sammen med datteren Live prøver han å holde vannet over hodet.
Framtidsromaner som forteller om en framtid med utfordrende – som gjerne blir til utrydningstruende – klima, er ikke nytt. Likevel er altså denne boka både ny og original! I stedet for å handle om spesifikt dette, er det en desperat overlevelsesstrategi i det vonde, utfordrende og det sorgtunge som endrer på alt – en tendens som egentlig bare foregår i det skjulte. Inge kler seg opp i den avdøde konas klær. Han sminker seg som hun gjorde, han tegner til og med på hennes fregner, og tar på seg hennes parfyme når han er alene i huset.
Når en geolog kommer for å undersøke videre rasfare, blir han – eller henne – oppdaget. Hemmeligheten storkaren fra naboøya avdekker, blir en sitrende spenning – også for meg som leser. Vil flere avsløre Inges lidenskap for å være i konas klær, hva vil folk si da? Er det tenkelig at de kan si noe bra?
Inges rollespill får en usedvanlig funksjon, en annen rolle. Og ja, denne boka spiller en rolle at finnes i bokhandlene, i hyllene, i biblioteker og i hjemmet mitt. Les og opplev, og se om du er enig med meg som vipper boka opp mot sekseren. Boka vekket både tanker og følelser i meg, lystige og dype, slik det virkelige livet virkelig også kan være. Jeg lar det synke inn. Dette var leseglede for meg!
aspergerinformator.com 