Label som Levis? (diagnose-funksjoner)

Diagnose er en merkelapp som hjelper andre med å forstå hvordan noen fungerer, kanskje litt annerledes enn dem selv, men da nærmest med en liten bruksanvisning av kriterier – slik at en kan tilrettelegge og finne beste mulig løsninger for fungering.

For oss som har en diagnose, kan det også funke litt som en inngangsbillett. Til et sosialt samfunn eller fellesskap, der vi ellers har følt oss litt utenfor alle andre og ikke helt har lykkes med å finne plassen vår. Med en diagnose på autismespekteret, som Asperger, hører man i sosiale medier brått til «Aspiens» – hvis man vil.

Det som kanskje var einstøing før, blir plutselig nesten hipt. Selv om man også kan streve mye, så er det ikke bare kjipt liksom. Det gir en følelse av tilhørighet. Man er med i en gjeng. Og det å være «nerdete» opptatt av noe blir kanskje nå til en Superpower.

Vi kan leke man med sånne ord for å heie på hverandre, ta vare på hverandre, der selvtilliten kan være variabel inni oss selv – tenker jeg. Man finner metaforer fra fiksjon, leker med Superwomen og Superman i tekst og bilder.

Diagnosen har liksom gitt mer enn bare den litt negative merkelappen mange føler når de får en diagnose, at man liksom er utpekt til en lavere funksjsnsvariant enn andre mennesker. Men – vi har også altså blitt flyttet opp til et samhold. I det kan vi være sammen, dele på erfaringene og vise styrkene våre.

Det betyr altså ikke at vi er bedre enn andre mennesker. Men det betyr at vi kan prøve å verdsette oss litt også, ikke bare rakke ned på seg selv. Når man kjenner seg litt tryggere – kanskje med denne slags felles tilhørigheten – tror jeg det er litt enklere å la seg selv skinne. Da får man lyst til å fokusere på det man er litt god på. Det gjør ikke noe, og kan smitte positivt over på de rundt oss også.

Alle er ulike, også vi med Asperger syndrom. Når vi forteller hverandre om interessene våre, kan vi se et skikkelig rikt liv av mangfold! Det kan det være kult å brife litt med i hverdagen. Litt sånn som å kle på seg klær man føler seg vel i, sånn i hverdagen, litt som å ha rette levis-merket på buksa? Lyser rødt, er hot… nok!