Fuglesang i solnedgang for tre

Jeg har lest Sommer i mørket av Aasne Linnestå (Gyldendal 2023, lesereks). Romanen er den første boka jeg leser med sommer i tittelen hittil i år. Det er en god lesetid å se fram til! Jeg kan planlegge, pakke i kofferten og bunkre opp på nattbordet for lange, leselyse netter.

Nå vil jeg fortelle litt om hvordan jeg leste Sommer i mørket. Linnestå skriver fram indre bilder kunstferdig og med en treffsikkertet som gjør at jeg virkelig ser mens jeg beveger meg gjennom boka. Jeg ser ting som kunne vært bare enkle ord klart for meg. Magisk og plutselig fremkalles det trivielle og blir til det eksistensielle. Hverdagen danser som brudebilder!

Romanen fremskriver, frembringer de vanlige menneskene og det unike i akkurat dem, oss. I det vi tenker. I det vi er. Jeg får møte menneskene romanen handler om. Jeg får også møte meg selv. Sammen med naturen, sammen med dyrene, geitekillingene, fuglene som synger for oss eller flakser vilt, flakkende blikk. Noe treffer. Menneske-møter står på to bein, består også som gravstøtter. Størst av alt er kanskje kjærligheten – til dem vi kan regne med. I tykt og tynt. I denne romanen, går kjærligheten i triangel, klinger mellom en kone som er død og en kone som er her nå. Nå skal jeg komme til litt av handlingen.

Karl kommer over sin avdøde kones etterlatte, skjønnlitterære tekster. De blir en del av minnearbeidet. Tekstene til Karen flytter inn i huset der han bor med Anne nå, tar bolig. I han, i forholdet. Han tar seg fri fra jobben mens han jobber med minnene, mens han flakker i litteratur han ikke ante eksisterte. Relasjonen eksiterer på sitt vis, nå – etterpå. Kan tekstene fortelle noe om Karen? Eller mest om Karl? Hvem var hun, hvem var han, hvem er han nå? Er det plass til menneskers livslange kjærlighet, når et nytt ekteskap er inngått?

Gjennom tekstene til Karen får boka økt dimensjon. De er fortellinger i romanen, korte historier, noveller, poesi. Noen linjer fikk meg til å ta et fotografi av bok-siden de stod på (side 80) med telefonen min, for å skrive takk med et bilde:
«Å tale. / Å miste talen i disse sekundene / Å holde hånden som griper.»
Jeg gjentar takk. Terningkast fem, takk!