Jeg kan være trangsynt, firkanta. Mest ikke i fleksibel form.
Men jeg kan også være sjenerøs, romslig.
For jeg vet om det som er utenfor boksen.
Jeg har kjent det, hatt det, tatt det på, inni og under huden.
Jeg har også observert så mange mennesker med uvanlige liv, som pasient i en årrekke.
Jeg har møtt krigere i eget liv, mot egne kropper. Mot alle odds.
Noen er ikke her mer.
Andre kjemper fortsatt.
Noen har fått det bedre, men har arrene. Fra det som var.
Og jeg tenker, det skal være plass.
Rom for det som har fart galt av sted, drømmene som ligger knust på gulvet.
Mennesker er gode dager. Mennesker er vonde dager. Vi er mennesker. På godt og vondt.
Jeg er glad i noen
som har hatt sitt å strid med.
Jeg er også litt glad i
meg selv, at jeg er her – tross alt
og kan ha det bra
med de som er glad i akkurat meg. Takk
aspergerinformator.com 