Noen ganger står ikke ting i forhold til hverandre. For eksempel hva vi føler i forhold til noe som har oppstått.
Man kan for eksempel bli veldig glad enda det egentlig er en bagatell, og verden kan rase sammen av en like liten bagatell. Andre ganger tåler man kanskje vanvittig store belastninger. Kanskje ting man ikke tror man skulle overleve om man hørte om det, før det skjedde. Og så er man der. Og kommer over på andre siden. Kanskje kan man til og med smile.
Dette med følelser kan dermed på en måte være irrasjonale og uproporsjonale, som babykropper på en måte – for å bruke et bilde. En del med autisme, kan streve litt med å identifisere følelser og kanskje også å regulere. Det kan også være vanskelig å føle «korrekt» eller adekvat i relasjoner.
Jeg kan bli veldig trist og føle at jeg må forsvinne, jeg kan legge sammen ting rundt meg til å bety at jeg selv ikke skal være på jorda. Men jeg kan også være ubeskrivelig glad også når jeg gjør noe helt i det små, som å lese en bok, skrive et dikt.
Kanskje gjør det livet litt fint, at man er i et helt spekter. Dans med med, voksne.
aspergerinformator.com 