Min nyeste diktopplevelse: Los, dikt, av Marte Huke (Tiden 2023, lesereksemplar fra forlaget).
Denne diktsamlingen gav meg noe plutselig helt forståelig. Språket er konkret, tydelig, klart som et godt kart. Jeg navigerer meg fram. Diktene favner om å leve akkurat nå. Om å være mor. Om barnet som tegner. Litteratur som finnes og om å skrive. Om krig i Ukraina, korona, ting som påvirker oss . Der vi er. Her.
Jeg føler at diktene er store briller, kikkerter eller kameralinser, retter seg mot åpent hav og gir tilbake et nyansert landskapsbilde. Jeg maler meg inn, finner en plass å høre til, sorterer ord til opplevelser jeg kan forstå, helt i virkeligheten i vår verden. Jeg krysser av på kartet, her er jeg. Jeg kjenner meg takknemlig for at jeg får finnes nettopp dette helt konkrete livet – hvor det egentlig kanskje er dette som er livet: Det vi gjør i våre vanlige dager, sammen med våre nærmeste.
Diktsamlingen føles for meg litt som å lese en sammenhengende fortelling. Boka i sin helhet er nær selv om den både rommer mangt og favner bredt. Fordi diktene er så konkrete ser jeg meg klart for meg i situasjonene diktene forteller om. For eksempel tar jeg gjerne del ved spisebordet der barnet klekkes ut av egg. Jeg blir en naturlig gjest, som om Huke har invitert meg inn i andre livsrom. Jeg ser noe nytt, likevel forståelig. Diktene har tatt meg i hånda og vist en slags vei.
LOS er en rik, håndfast diktsamling. Boka fikk meg til å selv ville skrive krystallklart. Det var en overraskende fryd å lese om det alminnelige livet slik det fremstår gjennom Hukes blikk, penn. Livet der er godt levd, observert og nedskrevet. Jeg avslutter med å trille terningen, som får lande på en finfin femmer. En diktsamling verdt å få med seg.
aspergerinformator.com 