Vi og jeg skriver 22. juli 2023. Vi minnes. Jeg minnes. Dagen det tragiske skjedde. En dag man tenker aldri vil gå over. Det er sant.
Samtidig, er jeg her. Og du som leser er her. Heldigvis! Men mange har mistet noen nære. Alle har fått erfare at noe verdifullt, det mest verdifulle, menneskene selv, har blitt skadet og i samme draum tryggheten vi levde er skutt i filler.
Likevel, kan vi fortsatt skrive om samhold. Om å ta vare på hverandre. Om å sette pris på andre mennesker og prøve å være tilstede – for oss selv og for andre. I livet, mens det er. Mens vi er. Jeg er. Litt til.
Jeg skriver i dag. 22. juli 2023. Jeg håper inni meg at tilsvarende som rammet oss alle den fatale dagen i 2011, aldri får hende igjen. Likevel eksisterer ingen garantier.
Jeg holder øyne, ører oppe. Også for håp og det gode i menneskene! Jeg vil tro på samhold på tross av og på grunn av også mangfold og ulikheter. Jeg håper vi kan ta vare på oss alle sammen, som totalt gjør verden unik og verdt å leve i. Jeg tegner en stjerne og skriver: her står jeg, en opprinnelig vond merkedag.
aspergerinformator.com 