Noen ganger, gjør jeg tankesprang. Ut fra et ord jeg leser kanskje, begynner jeg å tenke og fantasere, erindre og reflektere.
Jeg har ikke akkurat tenkt på meg ut i noen jakt på kjærligheten. Jeg elsker det nære, og har nok med det. Jeg er nok ikke et godt kjæresteemne.
Men hjertet, det har jeg. For alt som er godt også, inni et menneske. Og jeg tenker på det rundt oss, som får oss til å føle oss bra og trygge inni oss selv.
Jeg så for meg en mulig date. Hvis jeg ble invitert ut året spisested (selv om jeg ikke skulle ha av menyen da, bare ha et glass pepsi max og holde «min kjære» med godt selskap.
Hva ville jeg satt skikkelig pris på, av et valg av restaurant? Et superfint sted, med lekker hvit duk, flere tallerkner i ulik størrelse, kniver og skje og gafler til en rekke ulike muligheter.
Javisst, ville det vært fint. Men jeg tror også
jeg ville vært skikkelig glad, om vi to satt der sammen, over et lite bord
som bugnet av vaffelhjerter i platevis, med rørte jordbær og åtte potte rømmer kanskje, et godt gammeldags eventyr
som duftet av det hjemmekjære, morskjærligheten og alt det god jeg er vokst opp med. Der jeg lærte meg å sette pris på verden, bli elsket og bli glad i både meg selv og andre.
Jeg nikker hodet mitt, et ja takk, er det til giftemål eller til at jeg er forsynt og fornøyd og skikkelig glad – kan godt være begge deler.
Dette var et vilt tankefireri, fra hjertet og ut. Jeg banker meg på brystet og ler mot furua utenfor.
aspergerinformator.com 