Røyksopp og jenta i ilden

I dag vil jeg leke med et sensommer, høst-fenomen. På naturlig vis! Og ta det ut av sammenheng, slik detaljene for meg kan bli større enn helheten. Som da jeg var barn, ruslet i skogen med mammaen min og vi så sopp. Jeg husker så inderlig godt spenningen om man kunne tråkke på for-gammel-til-å-spise-røyksopp. Det kjentes nesten som å utløse en kinaputt, bare mye bedre – uten akkurat det smellet.

Støvet stod rundt en, en røyk tjukkere enn tåke, i lett sommerhumør. Vi kunne trampe, vi barna, smile, hoppe og le. Sa gåsa også det? Som ekte eventyr, var det. Helt reelt. Kanskje kan man videre også være askeladden som fant og fant. I dag vil jeg høre litt på artistene Røyksopp, som også har fått oppleve eventyr på norsk arena og bare være litt jenta i ilden, her i skyggene mine. Jeg reiser meg opp, og ser – sammen kan vi skinne for hverandre, i det små. For det er det vi mennesker kan gjøre for hverandre. Det har noe å si at noen er på jobb hos meg, og det har noe å si hva vi sier til hverandre. Det har noe å si om jeg tar en telefon til familien min, og å ha besøk. Jeg kjenner min besøkelsestid og feirer åpne dører, av og til, for at livet er til…