Så er vi på ukas siste alminnelige hverdag, med hverdagens rytmer, kan regne med det ene og det andre, en fast takt å stole på.
Likevel er ikke hverdagene like – selv ikke for meg som liker å stå opp til fast klokkeslett, spise måltidene til faste tider, vite mest mulig av dagens plan før den tar til. Det er typisk for mange på autismespekteret å sette pris på faste rammer, og å trenge forutsigbarhet.
Jeg liker til og med vite hva andre skal gjøre. Hva de skal ha til lunsj. Til middag. Se på tv.
Likevel liker jeg også variasjon. At livet har mer å by på.
Jeg takker og bukker, neier og bøyer meg i støvet. For alt det fine å også oppleve. Å beskrive. Å skrive.
I dag har jeg hatt et verdifullt møte og nå går jeg helga i møte. Den skal by på pakking til flyttingen, nedmontering av litt saker på søndagen med besøk av foreldrene mine samt koselig samvær – og å slappe av med litt bok, tv osv. mellom slagene.
Hjertet slår. Takk og pris.
aspergerinformator.com 