… kan være fett, og gi en god og romslig følelse. Det er luft mellom vingene mine. Jeg flyr som serverende vertinne. Jeg smiler og er en due som finner fred.
Inni meg er det også en uro, men jeg holder den i sjakk. Uten å bli matt. Med autisme trenger jeg forutsigbarhet. Jeg er litt rigid. Jeg er ikke helt bra alltid. Men jeg føler mye bra også. Jeg får samlet opp igjen tapt energi fra uroen når rammene er som de skal og jeg faller greit på plass igjen – og kan reise meg.
Så treffer man kanskje spikeren på hodet og er et godt bilde – et bilde på en tilværelse på et brett, i leilighet med stue og kjøkken i ett, nesten himmelhøyt under taket og et deilig deco-blått soverom. Sov godt, drøm søtt? Uten å gråte som løken, over spilt melk eller annet som gikk skeis en gang.
aspergerinformator.com 