Jeg leker gjennom dagene, sånn mellom tanker, følelser og gjøremål. Jeg bruker ordene og vrir på dem. Jeg ser rundt meg, på skrå. Du er et smil på snei – hei!
Her om dagen, fortalte en dame meg at hun skulle i syklubb samme kveld. De pleide å strikke litt, og prate masse! Jeg tenkte på bildet jeg har inni meg av syklubbene fra før i tiden. De jeg har lest om, hørt snakket om osv., der det er mer sladder og småsnakk enn sying! Og det kan være ganske fint – det og.
Jeg ser for meg damene med kaker på fat og smuler i munnvikene. Jeg ser for meg bladet fra munnen, er det Se & Hør? Jeg ser hullene i et hekletøy, jeg ser maskene rakne mellom strikkepinner. Er det løst, er det fast?
Jeg ler høyt og spinner videre, stokker litt på bokstavene mens jeg hører i hodet for eksempel litt skryt over lav sko og høy baksnakking av kanskje en nabo. Kan heklere være reinspikka hyklere? Jeg kvesser en kvist, eller var det en blyantspiss, og skriver notes to selv: Jeg liker å leve og observere!
aspergerinformator.com 