I dag er det julaften og jeg er sammen med flere jeg er glad i. Det gjør meg så glad, liksom «hver-julekveld-glad» og mer til. Samtidig i dag, før jeg reiste til mine kjære, kjenner jeg på det litt vanskelige i meg, med at jeg ikke er helt som «alle andre». Det er jo riktignok ikke alltid negativt, men jeg merker at det låser seg når andre stakkars, velmenende prøver å si meg noe helt enkelt, også blir det total fiasko! Jeg vil bare si: Jeg reagerer ikke med vond vilje. Jeg prøver virkelig, å smelte inn, i de vanlige frasene.
Det det handler om er setninger, fraser og ting jeg opplever som kommandoer. Da låser den litt firkantede hjernen min seg og jeg kommer meg ikke ut av den boksen. Jeg blir trist fordi jeg kjenner meg både låst og lost! For eksempel, når man har sagt god jul, sier noen: Kos deg masse. Jeg er veldig flink til å gjøre det beste ut av alle slags situasjoner og har det mye kjempebra, men når jeg får i oppdrag og kose meg, og liksom skal leve opp til det, blir det så mye for meg at jeg knapt klarer å svare og den samtalen som kanskje nettopp var god, stopper opp i noe vondt. Inni meg. Utad kan jeg lukke ned, virke utilnærmelig eller avvisende.
Det som fungerer bedre, er for eksempel: Jeg ønsker deg en god jul, eller – jeg håper du får en ålreit jul – ja, jeg kan nevne alternativer og muligheter i fleng!Det som bare ikke går «rett hjem» i meg, og ikke gir en god følelse når jeg skal hjem til jul, er ting som: Kos deg masse, eller en bestemmelse på forhånd: Det blir kjempefint! For selv om jeg føler meg trygg i det jeg skal, det er jo derfor jeg og familien min velger å være sammen, så kjenner ingen framtiden. Jeg trenger forutsigbarhet og å ha full kontroll og når noen sier slike ting jeg ikke kan kontrollere og ikke vet om jeg lever opp til, blir jeg usikker.
Vi kan ønske at det skal være godt, godt nok, og med det, ønsker jeg meg under juletreet i kveld at jeg skal få oppleve julen neste år også. Jeg smiler, setter meg snart foran juletreet og klemmer på noen pakker, leser på merkelappene – har jeg virkelig vært snill og grei nok i år?
aspergerinformator.com 