Hva var før, hva er fremover?
Det finnes så mange historier. Så mye å lære av noe som har vært.
Jeg har noen hull. Ikke så mange i tennene. Noen i enkelte av ullklærne jeg bruker under. Jeg bruker dem så titt og ofte. Dette var en digresjon, som ordene byr opp til lek med. Jeg tenkte likevel egentlig og mest på historiske hull.
Jeg har mangler i krigshistorie. Jeg har hull hva gjelder annen norgeshistorie også. Verdenshistorie, kan jeg innrømme, videre.
Likevel er jeg i verden og her ser jeg sammenhenger. Jeg liker å lære om det som var og det som er. Og skal komme? Jeg kan fabulere, gruble, observere. Til sammen kan jeg tegne opp streker mellom hullene, følge stier å gå videre på.
Vi hører av og til skremmende ting, som kan skje oss på veien. For eksempel angående klima, et stort tema som kanskje likevel de unge fokuserer mest på. Kanskje et tankekors, burde ikke vi andre vært kloke av skade alt? Bokstavlig talt.
Vi hører om ting i det daglige som skal bli bedre, for de som har det vanskelig, uten at det skjer så mye fra dag en til den neste. Jeg tenker på de som fryser. Ikke har nok mat. Ikke har ro og trygghet, inni seg og ikke engang ytre sett. Det kan ikke være så lett, også har vi liksom ingen Quick-fix. Likevel tror jeg på, at for de som har det vanskelig, kan det være godt om medmennsker i alle fall kan fylle på i tomrom og ensomhet og vise at vi er flere som kan lytte, rekke ut en hånd. Ta handa mi venn, uten at det skal handle om slutten av livet. Det skal gå, videre. På jorda. Så godt man kan, ikke gi opp kjent og fremmed venn.
P.S Det finnes noen plaster til sårene.
aspergerinformator.com 