Det er litt gøy med sånne setninger. Mikse ordene på to språk, lage bokstavrim i det simple og smile.
Det er en grunn til at jeg vil ønske meg en måke akkurat nå. For Odd Børretzen sang, om å hate måker, at måkene skriker skal ha skal ha.
Nå for tiden burde kvesset nebbet mitt og skreket litt: Jeg skal ha, skal ha! og fortsatt: Jeg skal ha det bra! Ja det burde jeg skrike, kreve og leve opp til. I stedet for å dytte hodet i sanden, gjemme meg bort fra det sosiale og for andre glade.
Jeg husker en gang jeg unnskyldte meg kanskje litt mye, sett utenfra og helt nødvendig sett innenfra meg. Da lærte pappa meg at jeg ikke skal si unnskyld for at jeg er til.
Her er jeg. Jeg skal, jeg skal, være her og
jeg skal ha: det bra. Igjen.
aspergerinformator.com 