Jeg husker… da jeg var ganske liten og gikk på barneskolen. Jeg husker vi lekte kyss, klapp, klem. Det var også en fjerde mulighet – kjæreste. Vi var flere barn som lekte på gressplenen mellom klatrestativene. Vi løp og lo, det vil jeg tro. At jeg var glad. Jeg tror jeg var det, jeg var glad og kanskje litt naiv – de ville leke med meg?
Jeg husker vi løp i vei, guttene ble tydelig glad når ei spesiell var den de fikk velge fra.
Alle «skal» være med. Man prøver å være med. Prøver å smelte inn, passe sammen med de andre. Selv om man ikke kjenner seg så trygg, pen eller kul.
Jeg husker da jeg «tok» en gutt, og han skulle få velge: kyss, klapp, klem eller kjæreste.
Jeg husker han valgte kjæreste. Gjorde hjertet mitt et hopp? Var jeg en del av noe, en på et lag med to?
Jeg husker: Han slo opp i det han løp ifra meg. Kjærestevalget han tok, var nettopp for å slippe: kyss, klapp eller klem (og kjæreste på ordentlig, så klart).
Husk videre, sier jeg til meg selv, at fortsatt kan jeg smile til gutta, til speilbildet mitt eller til hvem som helst som lurer på om det går fint nok med meg.
Jeg finner fram mobilens emotion-iconer i dag med hjerter og stjerner i øynene – jeg er klar for Valentines-dagen i morgen. Jeg skal feire de som elsket meg til livs og meg selv som elsker så mange aspekter i tilværelsen. God alle-hjerters-dag 2024!
Til slutt, tips til ting å servere en du er glad i på Valentines-day (sultne hjerter kan glede seg):
Frokost med speilegg laget i hjerteform (for eksempel store pepperkakehjerte-former)
Pizza med deigen kjevlet ut som hjerte størst av nesten alt
Hjerteformede kanelsnurrer (se oppskrift hos Det søte liv)
eller min favoritt:
Vaffelhjerter slår aldri feil.
aspergerinformator.com 