Kjekke seg med kjeks og andre husmorgleder

Jeg opplever glede, som jeg har skrevet om mange ganger, av å kunne gi «gaver» og «være personlig» i kommunikasjon med andre mennesker gjennom den formen. Det er ofte med det «språket» jeg får vist at jeg har sett hva personen liker og er opptatt av. Jeg er skikkelig av å være i noe sammen med andre – men er ikke alltid seende ut som jeg er sosial, for eksempel er jeg ikke på fest mer enn vært skuddår eller noe sånt (eller er jeg i det hele tatt det?).

Det finnes flere former for «gaver». Livet er en gave – og det å gi ting som er viktige i hverdagene, kan være skikkelig fint! Det trenger ikke være diamanter med gullsløyfebånd. I det siste, etter at jeg begynte å bake og lage ting på kjøkkenet til gjestene mine, har jeg opplevd å få skjenke mer av kjærligheten jeg kjenner inni meg til noe hyggelig og også nødvendig – alle trenger jo mat 😉 Det handler om smaker, sense hva som faller noen i smak.

Det magiske med matmestring til andre er: det er ikke så vanskelig! Med få ingredienser kan man utøve håndverk med gjærdeig for eksempel. Og kjeks kan bestå av for eksempel tre ingredienser, som disse jeg mikset, fikset i sunn hverdags-gate på tirsdagen. (Innlegget fortsetter under bildet.)

Det krever med andre ord relativt lite å skape det lille ekstra i hjemmekos og gjestfrihet. Når jeg i tillegg har det ryddig og rent generelt, er også mer spontane besøk enklere å forholde seg til. Moralen (i mitt ståsted) er: går det ene litt greiere, er det andre også plutselig godt, hyggelig og skikkelig fint!

Uansett om man liker å rydde, sortere, lage mat, pusse vinduer, bake, stryke over duken på bordet – er det et spekter av ting som kan føles fint å gjøre i hjemmet. Med jevn og generell syssel med de tingene, trengs ikke skippertakene heller.

Jeg har senkede skuldre og har det i dette «husmorlige» – kan jeg si frimodige? – som dronningen i en bikube. Jeg er sjefen, i egen bolig og eget liv.

Av og til, riktignok – det skal ikke så mye til av uforutsett i livet mitt før jeg med behovene jeg har for forutsigbarhet og å forstå sammenhenger – mister fotfestet. For eksempel blir jeg redd og kan oppleve å ikke klare å gjøre oppgavene mine da. Jeg setter etter slike opplevelser ekstra pris på å ha det innenfor fire vegger trygt, stabilt og med faste og gode rammer. Da kan jeg igjen ha det kjekt!