Her om dagen, hadde jeg en løs samtale med personalet som jobber hjemme hos meg, som var opptatt av at jeg leser meg på et år enn mange gjør på et helt liv. Den ene, svarte han brått – hun (som er rundt slutten av femti mot seksti års alder, red. and) repliserte at hun hadde ikke lest en bok siden hun gikk på skolen. Hun hadde mer enn nok med aviser.
Da så jeg så tydelig dette autistiske med meg også knyttet til nettopp aviser, nyheter i digitale og trykte medier for eksempel i form av artikler – som jeg ikke greier å sette meg inn i. Jeg blir utmattet bare av overskrift og ingress, mens jeg kan lese mange hundre sider tykke historiske romaner, for eksempel.
Artiklene representerer bruddstykker av verdensbildet, som jeg overhodet ikke har kontroll over og jeg blir stresset av å lese. En bok, selv om den kan handle om virkeligheten, er ofte en historie samlet – på sett og vis – likevel. En virkelighet i håndterlig størrelse, som jeg kan sette i hylla, plassere der den passer best i samlingen min og ha oversikt over.
aspergerinformator.com 